I flere av de store norske nettavisene har det blitt vanlig med spesialtilpassede tittelstørrelser på forsiden. Titlene tilpasses av journalistene som desker de ulike sidene slik at bilder og tekst passer sammen, eller gjør de egentlig det?
I papiravisenes verden brukes ekstra store titler på viktige saker. I ekstremt viktige saker velger avisene å bruke såkalte «krigstyper». Mange av prinsippene fra papiravisene har blitt med over på nettet, og «krigstypene» er en av disse prinsippene. Overskriftene fra VG.no, Dagbladet.no blir tilpasset av de som jobber med desking av forsiden.
Dagsavisen.no har valgt et strammere design på forsiden sin. Titlene ser ut til å ha faste størrelser, og hele layouten ligner mer på de store amerikanske og britiske nettavisene som nytimes.com, telegraph.co.uk og liknende sider.
Spørsmålet jeg har stilt meg selv, og som jeg lurer på om dere kan hjelpe meg å finne svar på, er følgende: Hvor viktig er egentlig tittelstørrelsen på en sak for at du skal bli interessert, og velger å lese den?
Litt...
mia
21 May, 2009 – 13:56Selv om Dagsavisen har det beste designet av de eksemplene du kommer med her må jeg jo innrømme at jeg føler den kan blir noe anonym å lese om du skjønner. Jeg føler kanskje Dagbladet er en grei mellomløsning av de tre. VG blir for glorete, Dagsavisen noe tørr, og Dagbladet akkurat passe…
Vet ikke om det var svar på spørsmålet ditt egentlig men…hehe.
Martin Berglund
21 May, 2009 – 14:00Joda, det er absolutt et svar, og jeg er forsåvidt enig med deg at Dagsavisen er litt for anonym. Men Dagbladet og Dagsavisen har også flere ulikheter som jeg tror spiller en større rolle i den følte anonymiteten.
Kanskje spørsmålet heller er om Dagbladet kunne hatt faste tittelstørrelser som fulgte størrelsen på selve pluggen/teaseren eller bildet?
Hva gjør egentlig Dagbladet eller VG når det blir krig?
Setter de fontstørrelsen til 120px, fargen til rødt og skriver alt i blokkbokstaver?
Jørgen
22 May, 2009 – 01:12Ahh, jeg kunne sagt mye usakelig om VG og DB når det gjelder krigstyper
Prøver likevel å holde meg litt seriøs og nøye meg med å si at dette er to aviser jeg mister mer og mer respekt for, nettopp pga. krigstyper og vinkling av saker på fremsiden. Jeg syns det er blitt markant verre de siste par-tre-5 årene.
Flere av sakene til DB, spesielt Magasin-delen syns jeg kan være gode, men ofte får en et svært dårlig inntrykk av dem når de er profilert på fremsiden. Senest en sak om svineinfluensaen/pest. Etter flere dager med vanvittig opphaussing etterfulgt et tydelig skuffende (fra media sitt ståsted) “svineinfluensa er ikke farlig likevel” fikk vi servert på fremsiden av DB med gigantisk bilde og tekst at svartedauden fremdeles tar flere tusen liv årlig. Husker dessverre ikke overskriften ord for ord, men den var kvalmende “sjokkerende”. Saken i seg selv var svært interessant og edruelig, men jeg hadde en veldig negativ innstilling gjennom nærmest halve saken før jeg skjønte at dette var noe mer dyptgående enn det sedvanlige sensasjonshoreriet.
Jeg har ikke noe detaljkunnskap om hva som skjer i de forskjellige mediebedriftene, men jeg har på følelsen av at det er flere redaktører som burde få seg et kraftig spark i fornuftsenteret sitt. De største norske avisene er en dårlig parodi på hva de burde være. Nivået nærmer seg de verste britiske tabloidene, og det patetiske med det er at de sannsynligvis strekker seg etter nettopp den malen. Huff huff og atter huff!
Martin Berglund
22 May, 2009 – 01:26Vi deler mye av den samme frustrasjonen, Jørgen
Tabloidiseringen er nok kommet for å bli. Det er noe positivt og negativt i det. Jeg tror VG og DB etterhvert har satt dagsorden når det gjelder nettavisers utseende i Norge. Det er et forholdsvis smalt inspirasjonsfelt
Aftenposten, Nettavisen og flere andre aktører ser også ut til å ta i bruk de samme presentasjonsprinsippene.
Så hvorfor velger nesten alle å gjøre som VG og DB?
Jeg tror svaret ligger i klikk, sidevisninger og unike besøk, men vet det ikke sikkert.
Jørgen
22 May, 2009 – 17:25Svaret er nok klikk og annonseinntekter ja. For avisene er det bedre å ha en idiotisk og sjokkerende overskrift som genererer klikk – gjerne fra folk som meg som klikker bare for å se hvor banal overskriften faktisk var – enn gode overskrifter som beskriver saken. Tullete overskrifter har jo alltid eksistert, men de senere årene er dessverre innholdet begynt å synke ned på samme nivå syns jeg.
Så spørs det da, hva kom først av høna og egget – i dette tilfellet søplejournalistikk og fallende avissalg? Er det den til tider elendige kvaliteten som har har ført til fallende avissalg, eller er det aviskrisen som har ført til den dårlige kvaliteten?
Martin Berglund
22 May, 2009 – 17:33På en måte kan man kanskje si at Internett er litt skyld i det fallende avissalget. Da de kjente og kjære papiravisene skulle inn på nettavisarenaen, var det mye ukjent terreng. Noen av nettavisene strever fortsatt med å kommunisere på Internetts premisser. Den økte tilgangen på informasjon — globalt — også spiller en sentral rolle.
Papir og skjerm har en del likheter og svært mange forskjeller. Jason Santa Maria har skrevet en knallgod artikkel som tar for seg litt av dette. Se også videoen han lenker til i artikkelen!